Inlines i solå

Meg å Sophia kom nettopp tebage fra en herlige tur i solå rundt om på Amager på inlines! Lenge siden eg har gått så langt med hjul på beinå. Fysst gjekk me fra meg ner te Amager Strandpark, som e illustrert her te venstre, og det va jammen kult der heilt borte i andre enden!! (Me bor for øyeblikket ca 10 min gange fra dette område!) Meste så eg angre litt på at eg ikkje komme te å ver i Køben i sommar...
Når me hadde kommt så langt, så va det ikkje så fryktelig langt te Kastrup, så me gjekk videre, heilt te me fant det punktet der flynå tar av, elle går inn for landing, så låg me der på asfalten på sykkelveien og slappte av litt, å prøvde å slikka litt sol.
Itte ei stund blei det litt vel kaldt, så då vendte me nasen heimøve, og fant ud at en kombinasjon av modevind, og dårlig trente bein ikkje e te å anbefala. Sophia kom og me ett forslag på kallenavn te meg som ikkje egentlig trenge å utdybas på denne siå....men det kan vel avsløras at det henge i samen med dårlig form....

Så framtiå kalle på fleire inlines-turar! Det e bare å henga seg på folkens!
Og neste gang ska eg ha med kamera, så dåkk får någen skikkelig bilde fra Ama'r Strandpark!

Johann Wolfgang von Goethe

Eg kjenne eg har ett litt ambivalent forhold te denne personen her, og den arven han har lagt igjen te menneskeheden. Det e fint nok med brevromaner, naturbilder og geniestetikk, men når det resultere direkte i at må sidda her seint en torsdagskveld å pina meg igjønå 9600 tegn om genifiguren, då syns eg at det der med arven går litt vel langt... Three days to go, te innleveringsfrist....det ska nok gå...

Fina veret og beine veien

Eg trur meste våren har komt te København og omegn - solå skine jaffal som bare det, når hu ikkje lure bag ei sky - någe som av og te faktisk e å sedda pris på når en e ude å sykle og får sola rett i ansiktet. Men eg ska'kje klaga - hellår mye sol enn ingen sol! Burde kanskje skaffa meg solbrillår...

Skulen har bjynnt igjen itte påskeferien, og en stakkars ferievante sjel, slide med å få med seg alle di forskjellige variantane av diskurs og orientalisme....elle ka det nå va me snakkte om...

Kan ellers anbefala å lesa bogå Reef! Forfattaren har ett skikkelig vanskelig navn, så det huske eg ikkje heilt, men eg trur ittenavne bjynne på G.

Jippi for våren!

Tebage i storbymiljøet

Itte godt å vel ei vega i gamlelandet va det på tide å pakka ner påske-egget, og returnera te storbylivet i Køben. Å eg kan lova at det gjekk rett fra ferie status te ikkje-ferie status, for itte en overraskande positive opplevelse med SAS fra Stavanger te København, bar det rett på jobb på skobutikken i fem timar, og når en har vore på fødene fra halv fem om morningen [og dette reisande føder i tillegg], og så jobba ståande ei goe stund, så e en di stakkars labbane ganske mørbanka ittepå - og jaffal når det e fysste gang en jobbe ei heile vakt i di nye personalskonå, som e langt fra skikkelig inngådde...

Men eg øvelevde det og med glans, å det va ellers meget koseligt å treffa kollegaene mine igjen!

Og det kan sånn ellers anbefalas å starta dagen med å nyda soloppgangen svevande x-antall tusen fot oppe i Guds frie natur, sånn en lørdags morgen. Og for å toppa det heila, så fekk me faktiskt servert frokost på flyet! Eg blei meste litt salige der eg såd å gomla varme rundstykke med Tine Snøfrisk og appelsinsyltetøy fra Nora, og til og med en Tine melonyoghurt! Det satte liksom kronå på verket på mitt besøg i fedrelandet!

Landingå derimod, va ikkje heilt eksellent - eg tror nyutdanna piloter har sin praksis på underbefolka tidlige lørdagsflygninger. Det må definitivt ver den mest vinglete og turbulente landingå eg har vore med på - og eg har någen ganske turbulente flyhistorier på trackrecorden!
Så, ett reisetips fra meg te dåkk - ta aldri flyet te køben en lørdagsmorgen, me mindre du har sterke mage, og ikkje vannskrekk... Ett øyeblikk trodde eg mitt liv sko enda med en dukkert i Øresund, men eg sko jo jobba, så det hadde eg ikkje tid te!

Heima i Norge va det familie så stod på agendaen - någe eg satte stor pris på ittesom sist eg va heima, så va det helste dynå mi og legekontoret eg såg mest av. Denne gongen va eg mer oppegåande, og fekk feks fiksa en nye hårsveis på min kjære lillebror. Om eg ska bli frisør elle ikkje, tror eg me ska la bli usagt...

Mine søde små tant-onga fekk eg sett en del av i påsken, og de e liga sjarmerande som alltid! Her har me Angelo og Serine som lyse av søskenbarnlig kjærlighet, så lenge de havne i de frykta legetøyskonfliktene.

Elisa kose seg her i armkrogen te mamma [min storesøss Sølvi], når hu ikkje e ude på stuegolvet, elle krigssonen, som det og kan kallas, og 'fighte for sine rights' te diverse legår. E ikkje alltid liga lett når en aen vinne retten øve lege-objektet, å då e det godt at mamma alltid stille med ett trygt fang.






Ole Kristian har søgt eksil hos tante Astri [min andre søss], og får kos onna foden.
Når en e tvilling, så e det ikkje alltid en får mamma heilt for seg sjøl, å då e det godt å ha tantår og besteforeldre som kan sørga for litt oppmerksomhed av og te.










Det e alltid bånn gass og full rulle hos mormor og morfar [elle mor og far, som eg pleie kalla di], og det va inget unntag når eg va heima. Å det satte eg forsåvidt pris på - e ingenting som e bedre enn family - jaffal ikkje når an e så fargerike og komplekse som min e!

En vanlig kveld med Ingeborg og Iren...

...foregår i TV-stuå te Iren. Å der ser me tv! Iren har kontroll på alle komedier som går her i dette landet, og i alle andre rundtomliggande land og forsåvidt...
Så meg å Iks, får oss en innføring i ka som går, ka som e bra, og ka som ganske enkelt kan brugas som tidsfordriv! Det e sånt som e greit å veda av å te...tror eg!

Will & Grace e min favoritt te nå!

Ellers har det seg sånn at både Far og Astri har skaffa seg blogg innen det sista døgnet! Linkår finns oppe te høyre. Eg har en bloggende familie!

Forandring fryder

Nå har det seg sånn at 'han gamle' havna på sjugehuset for litt øve ei vega si, som ett resultat av ett hjerneinfarkt - elle slag som me kalle det på godt norsk. Men itte kun ei vega's intravenøst, sygehusmad og en fryktelige galgenhumor-terapi, og takket være ei stabile og godt trente blodpumpa, så har hadde an stabla seg på fødene, å fått de kvidkledde te å skriv'an ud å send'an heim, same dag som eg kom heim fra København.

"Desperate times, calls for desperate actions," e dårr ett uttrykk som hette, og eg trur 'han litle' (les: Alexander), syns det e både desperat, frykteligt å grusomt, at dårr må ommøblering te for å legga tingå te rette for en litt bedre tv-titte-posisjon for 'han gamle,' som ikkje går på helså laust. TV-en måtte flyttas øve i andre enden av stuå - någe som førte te at me måtte flytta pianoet øve i den andra stuå. Å la meg tillegga, at dette pianoet har stått på akkorat same plassen i mesten heila mi levetid, og det e ikkje mindre enn 24 år og 9 månar. Det e ganske lenge det.....syns eg jaffal - det e ei livstid for meg!



Men pianoet blei flytta det. Kolnes-gjengen satte kreftene te og klarte til og med å unngå å få ribe i parketten! Seieren blei feira med langpanne-pannekaga, som va ett smakelig resultat av den hjemkomnes ('den gamle') mangel på nattesøvn.

Jammen...

Det ska jammen ikkje lett å ver 5 år å ikkje få viljen sin...
"Jammen, eg har'kje vore ude i heila dag!" prøve hu seg viljesterkt, te tross for kuling og kraftige regnbyger - for hoppa på trampolinen, det ska hu uansett.
Ka sko en gjort uden hunda-blikket??