reunion i københavn

ferie, ferie og atter ferie - igår va min fysste heile fridag, siden.....ehm...krigen!?
(dårr va sikkår en krig nettopp, så, ja, den krigen)
så nå e di monstrøse hybelkaninane fjerna, og di høghelte skonå mine har fått nye gummihelar, viss di fortsatt sidde på itte gårkveldens reunion

for det viste seg, at tilfeldigvis...eller kanskje ikkje så tilfeldig, men litt planlagt, så va både arne, ann helen og christian tebage i københavn. mangla bare mari, så hadde det nesten vore fulltalligt

tankane gjekk tebage te segelckesvej, bonanza og alltfor sterke isbjørnar...tiår me aldri får tebage, men som det e jysla kjekt å mimra om

beklageligvis blei det ingen bilde fra gårkvelden, men eg ska prøve å snappa någen snapshots på ann therese sin borsdag, som egentlig e den store anledningen bag heile gjenforeningen.

to be continued...

konne ikkje blitt sagt bedre....

I rest my case...

ett livstegn fra hu i eksamensboblå

....blei litt distraherte her av någen gamle nemi-stribe!
Åsså følte eg denne uttrykte litt ka eg følte om fagspråg på Københavns Universitet for tiå...

Sukk...

....dette e en trist dag i historien om Kari sitt liv.
Eg har nettopp oppdagt at eg gjekk glipp av NRKs juleparade, der det va gjensyn med store helter som Titten Tei, Brumm, Pernille, Flode og andre viktige idoler fra min barndom. Og ikkje nok med det, men det fyssta som møde meg når eg på morgenkvisten våge meg inn i mediesirkusteltet, e den sørgelige nyheden om at Birgit Strøm, mamman te Titten Tei og Teodor, fekk hjemlov igår. Ka skjer nå då? Dør di og nå? Kem ska ellers gi di stemme?
Andre sekulære problem som eksamen og forkjølelse, havne liksom litt i bagevjå når sånne ting dukke opp....og eg for min del, ska sedda av minst ett minutts stillhed for å tenka grundigt øve ka Birgit Strøms liv har betydd for min barndom og oppvekst, og kossen eg kan gi denne kulturarv vidåre te di kommande generasjonar.

Så denne dagen står i Teodor, Titten Tei og Birgits tegn....

Hehehe....

Ett blogginnlegg te ære for deg Sophix....guess who´s who! ;o)

monomaniac...

...det e det en blir når en e forelska, og spesielt når typen har reist te eskilstuna (les:langtvekkistan), og ikkje komme heim igjen før på torsdagskveld. men, samtidig, så blir en litt multimaniac når en ska lesa te eksamen...pludselig komme en på alt som en kan fiksa - som feks å alfabetisera boghyllå, vaska kler, støvsuga, fiksa ledningar, handla, drikka kaffi, drikka te, laga middag, vaska sengtøyet, tørketromla sengtøyet...va det lesa eg sko gjør? jaha...

Godt nyttår!!!

Ett nytt år har bjynnt...igjen!!
Tar liksom aldri slutt di der årå...dårr bare komme fleire og fleire, og di komme fortare og fortare...bjynne å bli litt sånn berg og dalbane-faktor på di ittekvert. Men livet e fint i de fleste tilfeller - må sei det! Og ka kan eg sei, når en får sjokolademousse te dessert på selveste nyttårsaften, då kan jo ikkje livet bli stort bedre!!
Med mindre enn får ver med å slikka overflødig moussedei, fra mixmasterdingsane...
Sko sitt oss der i kjøkkenet...me mekka middag og dessert som bara det, med stor hjelp fra godeste Alf Jakobsen....hehe, hadde ikkje blitt mye mad uden han, gitt!Etterfølgende komme dårr diverse bilder fra nyttårsfeiringå, inkludert septemberlooken og novemberlooken te Stefan og Iren, te det nye årets kalender. Kjenne ingen så stille så villig opp te å bli fotografert som di to...ett av di punktene eg ikkje har te felles med di! Men som sagt, opposites attract ;o)


The November Look
The September Look

Vett ikkje heilt ka look dette e - men gele med nonstop e alltid en hit uansett!!!
Heile gjengen samla...udenom fotografen, som eg ser e faktisk Stefan denne gangen....hmmm...finn en feil!

Men sånn ellers i det nya året har eg nådd å fly to ganger, lesa minimalt, plokka vekk julapynten, sidda på akutten med Sophia og hennes flådda kne, og masse masse aent.
Te tross for at eksamenstiå e faretruandes nærme, eller rettare sagt her, så e inspirasjonen for framtiå ganske lyse. Det blir ett bra år dette her trur eg!
Love life and go bananas:

Måtte bare...

Denne va heilt enkelt bare litt for fine te å ikkje legga ud på bloggen...