Milepæl

Av og te føle en seg ganske liden, sett i forhold te den verden en leve i. Bjynne nesten å lura på om en har fått statsborgerskab i lilleputtland, fordi alt virke så uendelig stort og uovervinnelig. Flaks for meg at det ikkje e alltid en står me begge fødene på bakken heilt nere i enden av stolpen, men av å te får en klatre opp på stolen og, å se koss ting ser ud oppe fra toppen av stolpen. Tror det e det en kalle å se ting fra ett "større perspektiv." Eg lige egentlig det perspektivet veldi godt. Eg lige egentlig høyder eg - plasser der en får perspektiv på ting. Helst litt sånn svevande perspektiv, og det får en jo ofte i høyden.

Eg tror kanskje eg ska testa å hoppa i fallskjerm...?