Sånne eksistensielle spørsmål som Focault, Derrida, Kant, Burke, Rosseau, Kierkegaard, Schelling, Schlegel, Steffens, Hegel og eg lige å gå rundt å fundera på, har bare regna ner øve meg iløbe av den sista vegå.
Men alligavel, sånn ittekvert, komme en alltid fram te at verden går ikkje onna, bare fordi eg kanskje ikkje får svar på alle mine spørsmål.
Ting har oftast en tendens te å ordna seg - og det e jo egentlig ganske sublimt! Jo større problem, jo bedre løsning, som i sin tur lede te større sublimitet!
Elle, ka seie du Sophia??

Hjem te Norge om 2 og en hall dag....Jippi!!!
1 kommentar:
jøsses ja...men det ska nog gå! du ska ju åtminstånde hem til mor o far! grr...ska gå runt o sunka hær...håll bara tummarna før i morgon! nervig!!!
Send en kommentar